Intervju med en Norgesmester

Filosofi

Vinneressayet til Oscar har tittelen "Moderniteten", hvor han innsiktsfullt og kritisk drøfter vitenskapen, vår tro på fornuft, framskritt og frihet. Ifølge finalejuryen «viser kandidaten en imponerende bredde og en god evne til selvstendig refleksjon.»

Hvorfor valgte du hifi som programfag?

Jeg visste lite eller ingenting om det fra før av, og det var egentlig litt tilfeldig at jeg endte opp med å velge faget. Men det var noe forlokkende med filosofien, noe med at det ikke finnes en endelig fasit, men at man i større grad måles etter refleksjonsevne. På den måten slipper man å sitte oppe og pugge formler i kjemi eller ligninger i fysikk. Og det er jo deilig.

Hvilke filosofer er du mest nysgjerrig på nå?

Wittgenstein, Heidegger, Kant … Tungvektere som det tar årevis å forstå til det fulle. Jeg har lenge hatt lyst til å lese Heideggers mest kjente bok «Sein und Zeit», men det er en uhyre kompleks bok, og jeg frykter at jeg bare vil ende opp som sein og teit. Kanskje kunne jeg også tenke meg å bryne meg på Habermas. Han virker så sympatisk.

Middag med en viktig tenker. Hvem velger du?

Du spør så godt. Det hadde sikkert vært gøy å diskutere Tinder med Adorno, eller borgerlønn med Marx, men det må kanskje bli en av stoikerne, si Marcus Aurelius. Han var så innmari lugn.

Hvorfor anbefaler du andre å velge hifi som programfag?

Fordi man enkelt får innblikk i over to tusen år med vestlig idehistorie. Så enkelt som det. Ved å lese om noen av de fremste tankene som er tenkt, av de fremste tenkerne som har levd, kan vi smått om senn begynne å forsøke å forstå den verden vi lever i. I tillegg har Foss solide lærere som kan faget ut og inn: Ellen og Thor Steinar. Det er sistnevnte som har vært min egen Mr. Miyagi, og jeg føler at det er på sin plass å understreke at uten Thor Steinar, my main man ts, hadde jeg ikke hatt nubbesjanse i NM. All honnør til han, virkelig.

Hva har du tenkt å studere videre, hvor og hvorfor?

Turen går til Bergen for å studere filosofi, selv om jeg har hørt at det skal bli ganske dårlig vær der til høsten, mye regn og slikt, men jeg drar nok likevel. Jeg blir også fortalt av andre, om det så er pappa eller farfar, at filosofi neppe er det lureste å studere, med tanke på jobb. Men gøy er det utvilsomt, og gøy må man jo ha, så får alt annet heller komme senere. Det blir nok av tid til å bekymre seg for den slags senere i livet.

Så over til noen mer filosofisk orienterte spørsmål:

Hva er viktigst: Er det sant? Kjennes det godt? Er det vakkert?

Om det er sant! Jeg skrev en del om dette i NM-oppgaven. Det er viktig for meg at noe er sant, selv om det skulle gå på bekostning av lykken. Hvorfor det er slik, er altfor vidløftig å gå inn på nå. Men stikkord er at kun ved å vite hva som er sant, kan man endre verden til det bedre.

I hva slags miljø er du mest kreativ?

Jeg tenker alltid godt på toget, i naturen eller på fylla, men kanskje aller best de gangene jeg bare går formålsløst rundt i byen. Da dukker tankene opp ut av løse luften.

Døden, og så…?

På mange måter er døden det viktigste som skjer i livet. Det er tilstedeværelsen av døden i livene våre, vissheten om at døden stadig rykker nærmere, som gir livet mening. Og derfor vil et evig liv alltid være et mindreverdig liv. Da Heidegger ble spurt om hvordan man skal leve bedre, svarte han kontant: «tilbring mer tid på kirkegårder». Og kanskje burde vi tenke mer på døden, fordi det hjelper oss å innse en helt fundamental, men likevel så utilgjengelig erkjennelse: Det er nå det skjer, livet, det eneste vi har.