Vi som studerer i utlandet - USA

Jenny Evang

Jenny Evang, (3E 2015)
Brown University, USA:

Mange elever på videregående tenker på å dra til utlandet for å studere. Kanskje er det et spesielt studie eller en spesiell kultur som lokker, eller kanskje man er drevet av eventyrlysten eller ønsket om å møte mennesker fra hele verden. For tre år siden da jeg begynte som elev ved Foss vgs var jeg en av disse elevene med et ønske om å dra ut av Norge for å gå på universitetet. Ønsket mitt ble etterhvert virkelighet etter å ha vært gjennom en kronglete og spennende søknadsprosess til universiteter i USA.

Jeg er nå ferdig med mitt første semester ved Brown University i Rhode Island, og jeg kan melde om en svært stor overgang fra livet som elev ved vgs i Norge til livet som student ved et universitet i USA. Det første man blir slått av som student ved et universitet i USA er hvor altomfattende og bredt universitetet og dets aktiviteter er. Alle studentene bor på campus det første året, jeg selv har bodd med en amerikansk romkamerat i en bygning hvor det bor ca. 200 andre studenter. Dette legger grunnlaget for et sammensveiset og intenst studentmiljø, og gir også store muligheter for å ha studentklubber og lignende knyttet til universitetet. På mitt universitet har vi alt fra feminismeklubb til massasjeklubb, så det skal ikke være vanskelig å finne noe som passer for deg.

Det akademiske sjokket ved å begynne på et amerikansk universitet var for meg overveldende det første semesteret. Jeg forsto fort at studievanene fra videregående ikke holdt på universitetet, og at det for svært få var noe som het fritid i eksamensperioden. Jeg tok fag innen matematikk, internasjonal politikk, fysikk og antropologi i mitt første semester, og møtte professorer som var svært inspirerende samtidig som de forventet mye av meg som student. Jeg kunne ta fag fra en såpass bred fagkrets nettopp fordi jeg studerer i USA, hvor mange av universitetene ønsker å oppfordre elevene til å ta både bredde og dybde når de tar en bachelorgrad. For meg som norsk student på et amerikansk universitet var det uvant at alt ansvaret var overlatt til meg for å utforme min egen utdannelse, og at det ikke er noen obligatoriske fag man kan forholde seg til. Dette gir grobunn for store muligheter til å følge sine interesser, men kommer også med mye ansvar for å klare å legge opp et løp som gjør at man ender opp med en bachelorgrad med nok dybde innenfor et spesifikt fag. En standard bachelorgrad i USA er 4 år, altså et år lenger enn de fleste bachelorgradene i Norge, noe som gir deg større mulighet til å utforske hva du har lyst å drive med ved å ta flere fag utenfor hovedfordypningen din.

Det viktigste hvis man har lyst til å studere i USA er å starte med søknadsprosessen tidlig, helst halvannet år i forveien. For en elev på norsk videregående som meg var det i begynnelsen vanskelig å finne fram i søknaded som er en blanding av flere standardiserte tester man må melde seg opp til, anbefalingsbrev, intervju og personlige essay man må skrive. Det var uvant at det ikke lenger bare var karaktersnitt som hadde betydning for å komme inn på utdanning. Universitetene forklarer søknandsprossessen med at de ønsker seg en sammensatt studentmasse med ulike interesser, mål og personligheter. Denne bredden gjør det svært gøy å gå på universitetet siden man hele tiden møter mange mennesker med ulike perspektiver og interesserer som du kan bli kjent med.